Bokpraten høsten 2017
Torsdag 16. november
Jens Andersen: Denne dagen et liv: en biografi om Astrid Lindgren. Cappelen Damm 2015
Denne boka rommer en sterk og vakker livshistorie som går bak forfatterskapet og skildrer Astrid Lindgrens tanker og handlinger, kamper, drømmer, depresjoner, nederlag og seirer.
Biografien bygger på hittil ukjente brev, dagbøker og fotografier. Dette gjør at man blir kjent med skaperen av Pippi, Mio, brødrene Løvehjerte og Emil på en ny måte. Før denne utkom i 2015 var det 40 år siden forrige nordiske biografi om den folkekjære forfatteren.
Denne dag, et liv beskriver hele Astrid Lindgrens liv, hennes karriere som forfatter og forlagsredaktør, og hennes rolle som mor og hustru.
> Er Denne dagen et liv inne på biblioteket?
Torsdag 2. november
Stein Mehren: Hotel Memory og Stillhetens hus
Karin Sveen: Vinterhagen, Mjøsa går og Den svarte Hane
Her har vi to ganske så forskjellige poeter. Den ene, Mehren, studerte språk, filosofi og religionshistorie i Cambridge og Oslo, mens Sveen var født på Hamar og gikk på lærerhøgskolen der. Forskjellene mellom dem kommer tydelig frem i diktningen deres.
Der Mehren filosoferer om de store spørsmålene i livet: hva er tid, hvem er vi, lidenskap, lengsel og indre smerte og tvil og grublerier, ser Sveen på de mer konkrete, nære tingene i livet. Diktene hennes kjennetegnes ofte av landskaps- og naturbeskrivelser, vær, vind og dyr, beskrivelse av barndom, jordbruk, en svunnen tid.
Men de er begge mestere i å male med ord og leke på språk, på hvert sitt vis. Begge får uttrykt følelser som vi alle kan kjenne oss igjen i, enten det er snakk om ensomhet, tapt kjærlighet eller beundring over naturen rundt oss.
For å avslutte med Mehrens snertne lille dikt; Kortdikt fra Hotel Memory:
Du er så vakker
når du ikke vet
at jeg ser på deg
Og det vet du
Torsdag 19. oktober
Frode Grytten: Menn som ingen treng. Oktober, 2016.
«Ny novellesamling. Menn som går ned. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng.» (fra Gryttens twitterkonto)
Dette er Gryttens niende novellesamling. Som tittelen antyder, det er menn som er det gjennomgående temaet i novellesamlingen. Det er menn som er i ulike situasjoner og på ulike steder i livet. Felles for dem er at de er menn på randen.
Flere av novellene speiler en norsk virkelighet. De tar tak i en flik av nyhetsbildet, løfter det og viser oss menneskene og historiene bak små og store oppslag.
Mann 72 er en slik historie. Om mannen som en julaften i tett snødrev tok feil i rundkjøringen og ikke fant veien hjem.Med denne nydelige historien viser Frode Grytten at han er en mester i novellesjangeren.
> Er Menn som ingen treng inne på biblioteket?
Torsdag 12. oktober
Graham Swift: Morsdag. Gyldendal 2017.
England, 1924. Det er morsdag, den eneste dagen i året tjenestefolket får fri. Hva skal den foreldreløse tjenestejenta Jane Fairchild bruke dagen på, uten en mor å besøke? Hvordan ser fremtiden hennes ut, og hvordan vil den formes av de spesielle hendelsene som finner sted denne søndagen? Et England ribbet for unge menn etter første verdenskrig og preget av dypt rotfestede klasseforskjeller danner bakteppe for Swifts fortelling. Graham Swift har skrevet en rekke romaner, flere av dem er filmatisert. Han ble tildelt Booker-prisen 1996 for Siste runde. Omtalen er utarbeidet av BS.
Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton. Press 2017.
Lucy Barton er på bedringens vei fra det som skulle ha vært en enkel operasjon. Hennes mor, som hun ikke har snakket med på mange år, sitter plutselig en dag på sykehusværelset. Morens uventede besøk vekker sterke minner i Lucy: om den fattigslige barndommen i Illinois, flukten til New York og ønsket om å bli forfatter, vaklende ekteskap og kjærligheten til de to døtrene. Elizabeth Strout fikk Pulitzer-prisen for Olive Kitteridge i 2009. Omtalen er utarbeidet av BS.
> Er Jeg heter Lucy Barton inne på biblioteket?
Dorte Nors: Speil speil blink. Cappelen Damm 2017.
Sonja kan ikke skifte gir. Det er faktisk usikkert om hun i det hele tatt er en slik som kan lære å kjøre bil. Hun er eldre enn de andre på kjøreskolen, og kjørelæreren Jytte har så mye på hjertet at hun ikke har tid til å lære Sonja om girskift. Hun ordner det bare for henne i stedet. På sjette måneden. Sonja bor alene i København, oversetter svenske kriminalromaner, og går til massasje hos Ellen, som tydelig merker at klientens problemer hoper seg opp i bindevevet. Hjemme på Jylland går Sonjas søster rundt og vil ikke ta telefonen. Men Sonja er en fighter. Det har hun alltid blitt fortalt, og en dag vil hun endelig samle mot nok til å be om å få en annen kjørelærer. Dorthe Nors er en kritikerrost forfatter og har blant annet mottatt Per Olov Enquist-prisen i 2014.
> Er Speil speil blink inne på biblioteket?
Torsdag 5. oktober
Robert Seethaler: Et helt liv. Forlaget Press, 2016.
Lika du Stoner av John Williams? Då vil du temmeleg sikkert også like denne vesle romanen om Andreas Egger.
Andreas Egger liver nesten heile livet sitt i ein liten alpelandsby i Østerrike. Han har ein hard barndom på garden til storbonden Hubert, men kjempar seg gjenom oppveksten og haltar bokstavleg tala inn i vaksenlivet. Andreas Egger liver eit nøysomt liv med tungt arbeid gjenom krig og naud, men og i gode tider. Han fylgjer med på utviklinga i alpelandsbyen, og er med på å bygge ein gondolbane som er ein av dei fyrste i Alpane. Med gondolbanen kjem det ikkje bare elektrisk straum til dalen, men også Marie som blir den store kjærleik hans. Andreas er ein tagal og forsiktig mann, men ved hjelp av gode kolleger frir han til ho på ein spektakulær måte.
Ei lita perle av ein roman som ganske sikkert vil røre mange lesarar med si stille skildring livet til ein kvardagslitar. Et helt liv er omsett til heile 13 språk og låg i over eitt år på Der Spiegels bestseljarliste. Romanen var kortlista til Man Booker International Prize 2016.
> Er Et helt liv inne på biblioteket?
Siegfred Lenz: Ett minutts stillhet. Aschehoug, 2008.
Me er i Tyskland, ved Østersjøen, nær grensa til Danmark ein gong på 50-talet. Den 18-åringe gymnasiasten Christian forelskar seg intenst i engelsklæraren Stella, ei vakker, omsverma ung kvinne som gjengjelder kjærleiken frå eleven.
Tittelen Ett minutts stillhet hintar om at nokon er død. På første side i historia er vi på eit minnesamver på skulen til Christian. Den døde er Stella, men vi får ikkje vite korleis det skjedde før heilt mot slutten. Vi er inne i dette rommet på skulen med alle lærarane og elevane mesteparten av tida, men i tankane svevar Christian tilbake til sommaren med Stella. Om den varsame romansen som heile tida måtte haldast skjult for omverda. Romansen Christian drøymde om at skulle vare livet ut, men som vi veit allereie frå første side at ikkje blei særleg lang.
Siegfried Lenz fylte 83 år då han skreiv sin fyrste kjærleikshistorie. Romanen fekk tyske kritikarar til å henta fram superlativa. «Vielleicht ist es sein schönstes”- kanskje er det hans vakraste, skriv ein kjend tysk kritikar. Den vesle forteljinga om ein kjærleikssommar har fått strålande kritikk – og det er vel fortent.
> Er Ett minutts stillhet inne på biblioteket?
Jenny Erpenbeck: Går, gikk, har gått . Oktober, 2017.
I heile Europa er det mange flyktningar i alle aldrar som liver på asylmottak. Denne romanen handlar om kva som kunne skjedd dersom du tok kontakt med nokre av dei.
Jenny Erpenbecks forteljing har røtar i ein verkeleg konflikt som oppstod mellom ei gruppe afrikanske asylsøkarar og myndighetane i Berlin i åra mellom 2012 og 2014. Asylsøkarane, mange av dei frå Nigeria, hadde kome sjøvegen via den italienske øya Lampedusa. Tyske myndighetar prøva, i tråd med den såkalla Dublinavtala, å få dei til å returnere til Italia, men dei unge mennene beit seg fast i den tyske hovudstaden. I romanen skildrar forfattaren korleis ein pensjonera professor i klassisk litteratur bestemmer seg for å gjere asylsøkarane til forskningsprosjektet sitt. Han utstyrer seg med ei lang rekke spørsmål og oppsøker gamleheimen der flyktningane har fått midlertidig opphald, og spør om å få snakke med nokre av dei. Det blir starten på ei lærerik reise for den gammel austtyskaren.
Den tyske romanforfattaren Jenny Erpenbeck (fødd i i 1967 i det tidlegare DDR) blir regna som ein av Europas fremste forfattarar i sin generasjon. Romanen er eit stykke politisk litteratur med eit tydeleg humanistisk siktemål og vekte stor debatt då den kom ut i Tyskland midt i den verste flykningkrisa.
> Er Går, gikk, har gått inne på biblioteket?
Torsdag 28. september
Celeste Ng: Alt jeg ikke sa. Bastion 2017.
Seksten år gamle Lydia lever ikke lenger, men det vet ikke familien hennes ennå. Lydia er eldstebarnet, favoritten, som skal oppfylle drømmene foreldrene hadde for seg selv.
Men da kroppen til Lydia hentes opp fra den lokale innsjøen noen dager senere, får familien hele tilværelsen snudd på hodet.
I kjølvannet av Lydias død blir det tydelig at hvert familiemedlem bærer både på sine egne hemmeligheter og på noen av Lydias. Hvem var egentlig denne tenåringsjenta? Det eneste som er sikkert er at hun skilte seg ut – sammen med resten av familien. Lydias familie er nemlig en såkalt blandet familie. Faren James er første generasjons amerikaner, sønn av kinesiske immigranter. Moren Marilyn er hvit. I en amerikansk småby i Ohio, var en slik konstellasjon høyst uvanlig midt på 1970-tallet; ti år tidligere sågar ulovlig i store deler av landet.
Begge foreldrene har måttet betale en pris for dette ekteskapet, men har hatt et håp om at barna skulle få det enklere.
Til tross for mysteriet rundt Lydias forsvinning og dødsfall, er ikke dette noen krim. Romanen er et rørende portrett av en familie som prøver å holde seg flytende i en sjø av trangsynthet og konservative holdninger.
Det er lett å se hvorfor denne debutromanen har fått en varm mottagelse og mye oppmerksomhet i USA. Blant annet ble den valgt til årets bok av Amazon, foran forfattere som Stephen King og Hillary Mantel.
> Er Alt jeg ikke sa inne på biblioteket?
Torsdag 21. september
Joachim Førsund: Ildverket. Oktober 2016.
Hva definerer hvem som er din familie? Kan en 14 åring ha ansvar for en pleietrengende stefar, eller får hun det best i et fosterhjem?
Sandra blir fosterbarn etter at moren tar sitt eget liv. Nå må hun takle en ny tilværelse, i tillegg til sorgen og savnet etter moren og stefaren.
Historien er basert på sanne hendelser, og Joachim Førsund har arbeidet tett sammen med virkelighetens Sandra om denne boken.
Ildverket er en stillferdig fortelling der følelsene og dramatikken hele tiden ligger bak språket. Det usagte er tekstens styrke og bidrar til å gi karakterene substans og menneskelighet.
Lars Mæhle: Den
stille flokken. Samlaget 2017.
En psykiatrisk pasient rømmer fra lukka avdeling. Dagen etter blir to søstre funnet drept i skogen. Samtidig holder en gammel drapssak på å bli foreldet idet en journalist hevder å ha nye opplysninger. Disse hendelsene vikles sammen og peker bakover til en tid da ikke alle ble godt behandlet av norske myndigheter.
Den stille flokken er Lars Mæhles tredje kriminalroman og denne gangen er det Norges behandling av taterne som er bakteppe når psykolog og kampsportutøver Ina Grieg igjen tar saken.
En godt skrevet kriminalroman for dem som liker krimmen sin medium rå.
> Er Den stille flokken inne på biblioteket?
Torsdag 14. september
José Eduardo Agualusa: Allmenn teori om glemsel. Bokvennen, 2017
«Vi bør øve oss på glemsel», sier Ludo, hovedpersonen i denne boka fra Angola. Kanskje ikke så rart, for Ludo sjøl og landet hun bor i har begge opplevd grusomme ting, hendelser som kanskje heller bør druknes i glemselens hav enn å repeteres igjen og igjen.
Ludos historie er bygd på en sann beretning, så utrolig den enn er. Som ung portugisisk kvinne flytter hun til hovedstaden Luanda sammen med sin søster og svoger. Landet er fortsatt portugisisk koloni, men i 1975 frigjør Angola seg fra kolonistyret, og stuper inn i en 27 år lang borgerkrig. I disse urolighetene forsvinner både søsteren og svogeren, og Ludo sitter igjen i toppleiligheten i den gamle bygården med en hund og en hage på taket. I redsel for å bli tatt, og fordi hun generelt er redd for det meste, bygger hun en murvegg utenfor inngangsdøra, og forlater ikke leiligheten på 28 år! Hun dyrker grønnsaker og samler regnvann på taket, fanger duer og spiser kriselageret av tørrvarer og hermetikk. Dessuten skriver hun dagbok. Først på alt tilgjengelig papir, så på veggene. Tusenvis av bøker og de fleste møblene i leiligheten fyres opp i ovnen for å skaffe varme. Ludo lever sitt enkle og ensomme liv mens borgerkrigen raser utenfor, helt til en liten gutt en dag kommer klatrende inn et vindu fra stillaset som er satt opp utenfor.
Der ute går livet sin gang, og mange andre historier og skjebner trekkes inn i boka. Agualusa presenterer mennesker og hendelser som gir leseren innblikk i Angolas historie fra 1975 til 2002. En fengslende historie, der mange av delfortellingene etter hvert viser seg å henge sammen med beretningen om Ludo.
Forfatteren José Eduardo Agualusa er født i Angola i 1960 av portugisiske foreldre. Han regnes som en av de viktigste angolanske forfatterne i dag, og er oversatt til 25 språk. «Allmenn teori om glemsel» var innstilt til Man Booker-prisen i 2016.
> Er Allmenn teori om glemsel inne på biblioteket?
Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen. Gyldendal, 2017
På gata i et tidligere fornemt strøk i Buenos Aires ligger to fillete og skitne madrasser. Der bor ei høygravid, narkoman kvinne og hennes sønn på 5 år. De lever fra hånd til munn, av tigging og almisser. I huset rett ved bor ei annen kvinne, – velstående, med god utdanning og jobb. Hver dag ser hun disse to, men ser hun dem egentlig? En dag ringer gutten på døra hennes og sier at mamma er borte. Kvinna slipper ham inn og gir ham mat, før hun følger ham ut, og finner igjen moren hans, som er rasende fordi hun tror gutten er blitt tatt fra henne. Det hindrer ikke at hun seinere gir bort begge barna i bytte mot dop, til en uviss skjebne. Seinere blir liket av en liten gutt funnet ille tilredt i nabolaget. Kan det være gutten på madrassen?
I denne og 11 andre noveller leser vi om hevn, rus, forsvinninger, selvskading og jenter som bli satt fyr på. Det er rystende lesning, men antakelig ikke urealistiske skildringer av livet i fattige strøk av Rio De Janeiro eller andre storbyer. Det fins innslag av magi og uforklarlige fenomener, et velkjent trekk ved mye latinamerikansk litteratur. Sjøl om boka har gotiske innslag og «overnaturlige» trekk, er den lang fra ei spenningsbok. Argentinas voldelige historie har nok hatt mye å si for hvordan og hvorfor Mariana Enriquez har valgt å skrive disse fortellingene. Megan McDowell, som oversetter bøkene hennes til engelsk, sier i etterordet til denne novellesamlinga: «A shadow hangs over Argentina and its literature […] the country is haunted by the spectre of recent dictatorships, and the memory of violence there is still raw.”
Ting vi mistet i brannen består 12 sterke og intense fortellinger som presser seg på leseren med rå kraft. Denne boka glemmer du ikke så lett!
> Er Ting vi mistet i brannen inne på biblioteket?
Torsdag 7. september
Victoria Durnak:Senteret. Flamme forlag 2017
27 år gamle Elsa er gravid. Hun flytter fra Oslo til Skien. At det ble Skien er ganske tilfeldig. Måtte bare vekk fra Oslo til et sted ingen kjenner henne.Hun sliter med fødselsdepresjon. Har allikevel omsorg for barnet, passer på at hun får nok mat, tørre bleier og ikke fryser.
Elsa klarer ikke å bestemme et navn til barnet, og kaller henne bare for «babyen».Hun tilbringer store deler av dagen på kjøpesenteret Herkules, hvor hun treffer tilfeldige mennesker, mange ensomme som henne selv. Prøver å bli kjent med flere ansatte i butikkene, uten at det lykkes.
Durnak har en særegen måte å skrive på, bruker mye svart humor.Romanen har detaljerte beskrivelser av gater og steder i Skien. Anbefales!