Bokpraten våren 2017

Torsdag 6. april
OmslagsbildeJohnny Halberg: Like nord for kirka. Kolon 2016.

Denne novellesamlingen handler om menn i alle aldre, men oftest unge, som bor på bygda. De har problemer i relasjoner, til familie, kjærester, fedre. Vi møter dem på et slags vendepunkt i livet, hvor de er nødt til å handle eller velge, noe de ser ut til ikke å være i stand til. Vi vet lite om hva som har skjedd før, og hva som kommer til å skje. Stemningen er ofte litt uhyggelig, ofte veldig melankolsk. Mennene er ofte trassige outsidere som er på kant med omgivelsene. Halberg sier heller for lite enn for mye, og det er ikke opplagt hva som vil hende videre.

<< Er boka inne på biblioteket?

 

OmslagsbildeJan Kristoffer Dale: Arbeidsnever. Kolon 2016.

Dale skriver også om menn, arbeidskarer med arbeidsnever. De har på ulike måter falt utenfor systemet, sliter med arbeidsløshet, manglende utdannelse, fedme, helseproblemer. De har problemer med å holde på kjærester eller med å ta initiativ til å få en. Noen av karakterene går igjen i flere av novellene. Dette er en troverdig fremstilling av folkene og livet på bygda. Vi møter personene i hverdagslige situasjoner, og de er beskrevet med sympati. Mennene i disse novellene gjør sitt beste og prøver å få et bedre liv. Dale fikk Tarjei Vesaas debutantpris for denne novellesamlingen.

<< Er boka inne på biblioteket?

 

OmslagsbildeHenrik Nor-Hansen: Termin. Tiden 2016.

Dette er en kort roman, bare 85 sider. Språket er kort og konsist, skrevet i en byråkratisk stil, som er sosialrapport. Den beskriver tidsrommet mellom 1998 og 2015 i Sandnes og Stavangerområdet, hovedsakelig på Hommersåk i Sandnes. Hovedpersonen Kjetil Tuestad blir utsatt for blind vold som ganske nygift, etter en bytur. Han blir hardt skadet og merket for livet, i hvert fall psykisk. Romanen beskriver hans strev for å komme tilbake til sitt vanlige liv etter overfallet. Den er også en beretning om hvordan Hommersåk som samfunn utvikler seg parallellt med at Kjetil Tuestad prøver å komme tilbake til det. Pengemengden øker i takt med individdyrkelse og fremmedgjøring. Hommersåk er like syk som Kjetil Tuestad. Termin er nominert til Nordisk råds litteraturpris.

<< Er boka inne på biblioteket?
Torsdag 30. mars
OmslagsbildeSelma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre. Cappelen Damm 2016.

Anna Munch (1856 – 1932) var en norsk forfatter. Hun skrev romaner, fortellinger og skuespill, men er for ettertiden nærmest glemt. Skulle noen assosiere noe som helst med navnet hennes, måtte det være at hun var kvinnen som forfulgte Knut Hamsun, og som hun ble politianmeldt av, mistenkt for å ha skrevet utallige anonyme brev som satte dikteren i et dårlig lys. Men var Hamsun selv så uskyldig som han ville ha det til?

Da Anna opplever et av Knut Hamsuns foredrag kjenner hun en sterk samhørighet med forfatteren, og hun går rett hjem og skriver et brev til ham. Hamsun svarer med å komme på besøk, og gjennom deres samtaler føler Anna at hun har funnet sin sjelevenn. Det skal bli avgjørende for de valgene hun senere tar i sitt liv.

I Hennes løgnaktige ytre gir Selma Lønning Aarø et portrett av en kvinne som var fanget i et ulykkelig ekteskap, en mor som ville være kunstner, og som måtte kjempe seg vekk fra hus og hjem for å leve det livet hun følte seg kallet til.

Fortellingen er delvis lagt i munnen på Annas datter Signe. Signe som vokste opp med en fraværende mor. Her møter vi Signe på 60 som forteller; hun ser tilbake og tenker på hvilken mor hun kunne ha hatt, om det ikke var for Knut Hamsun. Anna Munch drømte om et fritt liv, men drømmen gjorde andres liv ufrie

Fortellingen om Anna omhandler årene 1891 til 97, med enkelte tilbakeblikk. Jeg-fortellingen til Signe er lagt til våren og sommeren 1945.

Boken inneholder faktiske brev fra Anna Munch og Knut Hamsun. Den avsluttes med et oppklarende etterord av forfatteren og faksimiler av håndskriftrapporten fra eksperten som skulle tyde de anonyme brevene. Anna Munch ble aldri dømt.

<<Er boken inne på biblioteket?

 

OmslagsbildeSigrun Slapgard: Maleren. Cappelen Damm 2015.

Anders C. Svarstad (1869–1943) var 40 år da han møtte den 27 år gamle Sigrid Undset i Roma i 1909. Den gifte trebarnsfaren Svarstad var da en etablert kunstmaler. Han hadde i lengre tid oppholdt seg i byer som Roma, Paris og Napoli for å male.

Sigrid Undsets roman Jenny , som handler nettopp om to unge kunstneres kjærlighetsmøte i Roma, ble Undsets gjennombrudd som forfatter, men også en skandale da den kom ut i Kristiania i 1911 på grunn av bokens skildringer av seksualiteten mellom hovedpersonene.

Maleren og forfatteren skulle bli hverandres skjebne, de fikk tre barn, men forholdet fortsatte ikke slik det kunne se ut som da det startet i Roma i 1909.

Kunstnerekteparet utviklet seg i hver sin retning etter at de fikk barn, og i 1919 kom Svarstad en ettermiddag hjem til Sinsen og fant sine to døtre alene og betuttet på kjøkkenet. «Mor» hadde tatt med seg sine to ektefødte barn, pakket og reist til Lillehammer. På denne tiden var hun gravid med deres tredje barn.

Sigrid Undset hadde bestemt seg for å bosette seg på Lillehammer, til tross for at hun visste at Svarstad ikke kunne tenke seg å bo «på landet». Maleren hadde akkurat skaffet familien et bedre sted å bo, på Kampen i Oslo, og det skulle ta lang tid før han ga opp kampen om å få henne til å flytte tilbake til han.

Det var et hardt slag for Svarstad da Undset fikk ekteskapet annullert i 1927. Som katolikk tok hun avstand fra å være gift med en tidligere skilt mann, en mann hun altså hadde fått tre barn med. Svarstad var på et av sine mange besøk for å være sammen med barna da Undset i 1928 fikk telefon fra Stockholm om at hun hadde fått Nobelprisen i litteratur. Da var det eksmannen som tok telefonen hjemme på Bjerkebæk på Lillehammer.

I arbeidet med Maleren har Sigrun Slapgard fått tilgang til hittil ukjente brev, og hun har snakket med nå avdøde kilder som sto nær både Svarstad og Undset.

Boken tegner at bilde av en mann som havnet veldig i skyggen av den store forfatteren.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 23. mars
OmslagsbildeJames Robertson: Testamentet i følge Gideon Mack. Bokbyen, 2016

Er det ikke en fordel at prester selv tror på det de forkynner?Jo, en skulle tro det, men det er så absolutt mulig for en prest å ikke tro.

I alle fall for Gideon Mack. Gideon Mack er hovedperson i boka Testamentet i følge Gideon Mack  av James Robertson. Han går nemlig i sin fars fotspor og blir selv prest, til tross for sin manglende religiøse overbevisning, for ikke å si manglende respekt for troende og religion generelt.

Noen sympatisk kar er Gideon ikke, og han er klar over det selv. Han er kald og arrogant – kanskje ikke så rart når man tar i betraktning barndommen hans, preget som den var av den meget dominerende og dogmatiske faren – i et hjem der man måtte krype lydløst omkring og for all del ikke ha det gøy!

Men prest blir han også, i den lille byen Monimaskit. Hit flytter han med kona Jenny – og lenge ser alt perfekt ut. Tross alt blir han faktisk en populær og høyt ansett prest i soknet, som løper marathon for veldedige formål og oppfattes som en raus og uselvisk mann. Men ekteskapet hangler og forblir barnløst.  Han skjønner at noe egentlig er alvorlig galt da venstrearmen begynner å leve sitt eget liv, dvs at av og til begynner den å veive vilt omkring! Heldigvis skjer det ikke så ofte, og han lærer seg å kontrollere den – som regel.

Den ene gangen han ikke klarer å kontrollere den får det nesten fatale følger.

Det er på grunn av dette at han faller ned i ‘The Black Jaws’; et dypt og stupbratt juv med enorme fossende vannmasser og ei diger uutfosrket grotte. Og her er det at presten selv møter djevelen. I egen høye person. Det er djevelen som redder han, pleier han og helbreder det brukne lårbeinet som han pådro seg da han falt ned i juvet.

Da Gideon blir funnet tre dager senere – i live- blir det sett på som intet mindre enn et mirakel!  Men selvfølgelig, ingen kan tro beretningen hans om møtet med djevelen heller….

Denne opplevelsen snur livet til presten på hodet. Mer skal jeg ikke røpe om hvordan det går videre med presten.

Den som velger å lese denne boka er garantert å få seg en fantasktisk leseopplevelse! Den er spennende, morsom, og filosofisk. Den tar opp tema som tro, tvil, fornektelse og galskap, oppvekst, forhold mellom far og sønn og sist men ikke minst; forholdene i en liten skotsk by med et flott beskrevet persongalleri som lesere sent vil glemme!

<<Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 16. mars
OmslagsbildeTrude Marstein: Gjøre godt.  Gyldendal, 2006.

Trude Marstein har vunne mange prisar, og for romanen «Gjøre godt» fekk ho Kritikarprisen. Ho er kjend for å ha eit skarpt forfattarblikk og eit godt og drivande språk. Boksidene går raskt unna.  Når eit kapittel er slutt,  hoppar perspektivet vidare til neste person. Romanen skal vere inspirera av Virginia Wolfs klassiske roman «Ms Dalloway» og James Joyces roman «Ulysses»; så stilen kan minne om såkalla «stream of consiousness.»

Handlinga er lagt til ei varm helg i juli i ein norsk småby. Byen har ei hjørnesteinsbedrift, sjukeheim, skule, einebustadar, leilighetar, kjøpesenter og kafear. Handlinga kunne såleis ha funne stad nesten kvar som helst. Me fylgjer heile 118 personar nerast frå minutt til minutt. Nokon kjem. Nokon reiser sin veg. Personane er smålege, utru, dei lyg, dei kjedar seg, dei et, dei drikk seg fulle og dei ligg med kverandre.  Marsteins prosjekt synes såleis å vere å skildre kvardagslivet med kranglar, konfliktar, gleder, intriger, spenningar, seksuelle opplevingar, dans, kjærastar, fiendar, kolleger og vener . I sentrum for hendingane står eit stort fødselsdagsselskap for den mystiske femme fatale Karoline som fyller 50 år.  Trude Marstein seier sjølv: «Jeg vil helst skrive om det alminnelige, trivielle livet. Om hvordan folk opplever virkeligheten.» Dette er truverdig kvardagsrealisme som både er lett å lese og lett for lesaren å kjenne seg att i.

Eit slikt gedigent romanarbeid som strekker seg over nesten 500 sider og med så mange personar, kan lett  bli  eit usamanhengande og forvirrande kaos. Men Marstein har stålkontroll på alle dei ulike historiane og dei mange forteljarane i denne  myldrande maurtuva av ein roman. «Gjøre godt» er perfekt komponera i ein todela sirkelstruktur  der forteljinga sakte  nærmar seg det punktet der den starta. Forfattaren turnerar ei mengde med ørsmå deltaljer som knyter dei ulike historiane saman med stor handverksmessig presisjon til eit teknisk briljant filigransarbeid.

Tittelen «Gjøre godt» kan spele på menneska si dragning mellom på den eine sida å gjere godt mot andre og på den andre sida å tenkje på seg sjølv. Og i denne romanen som i livet elles er det nokon som prøvar å gjere godt, medan andre køyrer eit meir egoistisk løp.

Dersom du er på jakt etter ein lang, god roman å lese på late sommarkveldar, så kan kanskje «Gjøre godt» bli sommarboka di i år? Trude Marstein skriv i alle fall drivande godt om alt som kan skje på ei varm sommarhelg i ein norsk småby.

Eit tips til sist:  Fortvil ikkje om du mistar oversikta over dei mange personane.  Gjev deg heller over til tankestaumen i denne myldreromanen,  så kjem du til å bli løna med ei fin lesaroppleving.

<<Er boka inne på biblioteket?

 

Torsdag 2. mars
OmslagsbildeGeir Gulliksen: Historie om et ekteskap. Aschehoug forlag, 2015

Dette er en historie om et ekteskap, som tittelen sier. At den ikke heter historien  er for å understreke at dette ikke er en sann historie; og hva er vel egentlig det? Hvem klarer å huske ting akkurat slik det skjedde?

Timmy og Jon har blitt skilt, og Jon prøver i boken å fortelle historien for å forstå hva som skjedde. Det spesielle er at han prøver å fortelle det slik kanskje Timmy opplevde det. Man vet derfor aldri om det er slik det virkelig ble oppfattet. Man ser Jon via hans tanker om hvordan han tror Timmys følelsesliv er.

Jon har en formening om at deres ekteskap tåler alt. Han er til og med villig til å la det tåle at Timmy både drømmer om og kanskje gjennomfører å ha en annen. Man får en følelse av at Jon nærmest dytter henne ut i utroskap, og leseren forstår at dette antakelig ikke ender godt. At de begge har hatt et annet brudd bak seg, som kom pga at de møtte hverandre, preger nok tankene til Jon. Han hadde barn i det forrige forholdet, og må på en måte bevise at forholdet med Timmy er så sterkt at det er «verdt» det forrige bruddet.

Store spørsmål tas opp i denne boka. Hva er kjærlighet? Er det ok å leve et «vanlig» liv? Kan man selv være skyld i at man lar seg ydmyke?

En vakker, interessant bok, der det har vært diskutert mye om hvor stor del av dette som er fra Gulliksen sitt eget liv.

<< Er boken inne på biblioteket?

OmslagsbildeMonica Isakstuen: Vær snill med dyrene. Tiden forlag, 2016

Karen sliter med mange tanker etter at den lille familien på tre splittet opp. Hvem er hun nå som hun har barnet sitt, Anna, bare annenhver uke? Man er mor den ene uken. Hva er man den andre?

Hun vil det aller beste for Anna. Men hva er det beste? Og hva skjer når hun ikke klarer det? Hele tiden analyserer Karen alt hun selv gjør og Anna gjør.

Morsinstinktet vekker også konkurranseinstinktet i henne. «Jeg vet det. Jeg vet det. Jeg vet det. Det er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den.» gjentar hun stadig.

Karen er redd for hvordan skilsmissen vil prege forholdet mellom henne og datteren i voksen alder. Man forstår hvorfor hun frykter dette når man hører om hennes eget forhold til sin mor. Foreldrene til Karen er også skilt. I følge moren er dette helt annerledes, siden hun ble forlatt, mens Karen selv velger å forlate. Moren har hele tiden små stikk som gjør situasjonen enda vanskeligere for Karen og hennes usikkerhet.

Dette er en sår, knapp og direkte bok. Den fokuserer ikke på grunnen til bruddet, men til tanker man får etterpå. Den fortelles i små bruddstykker, ikke kronologisk, men slik vi gjerne husker ting og tenker. En bok som er rask å lese, men som det tar lang tid å glemme.

Isakstuen fikk Brageprisen for denne boken i 2016.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 23. februar
OmslagsbildeAli Smith: Begge deler. Oktober, 2016

Begge deler er en spennende og underholdende roman som inneholder to sidestilte historier. En som foregår i vår tid og en som er lagt til 1400-tallets Italia.

I Italia kler en ung kvinne seg som mann for å være freskomaleren Francesco del Cossa.  Hun får jobben med å dekorere veggene i et nybygd palass i Ferrara, Italia. Francesco del Cossa er en virkelig person som ble gjenoppdaget etter et brevfunn på 1800-tallet. I brevet ber hun om høyere lønn fordi hun mener hun er dyktigere enn de andre malerne.

Fem hundre år senere i England treffer vi ungjenta George som nettopp har mistet moren sin. Moren var veldig opptatt av freskomalerier og det fører familien til Ferrara i Italia sommeren før moren dør. George oppsøker et av de få bevarte maleriene etter Francesco del Cossa hjemme i England.

Slik slynger disse to historiene seg inn og ut av hverandre og har mange flere likhetspunkt enn man skulle tro.

<< Er boken inne på biblioteket?

OmslagsbildeRuth Lillegraven: Sigd. Tiden, 2016

Historien skildrer Endre sitt liv på en vestlandsgård på 1800-tallet. Som eldste barnet i en stor søskenflokk må han tidlig ut i arbeide både i skogen og på gården. Men det skjer mer i Endres liv enn det som har med gårdsdrift å gjøre. Og historien er både spennende og trist.

Han gifter seg med Abelone, datteren til presten. Hun er en han kan bli gammel med, som kan hjelpe til, melke kyr og gi han barn. Helst en odelsgutt. Slik går det ikke. Barna kommer ikke og Endre blir syk og må selge gården.

For dere som likte Edvard Hoem sin Slåttekar i himmelen kan  denne anbefales, men den passer godt til alle som liker en god historie.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 16. februar
OmslagsbildeKatharina Holt: Direktøren. Lyst 2016.

Katarina Holt fra Porsgrunn var gjest på Bokpraten denne torsdagen. Hun fortalte om kriminalromanen Direktøren som er hennes debut som forfatter.

Dette skriver forlaget om boken:
Sofia bryter opp fra et destruktivt ekteskap og flykter tilbake til sin barndomsby, Kragerø. I sin søken etter hevn, havner hun imidlertid i et mareritt hun ikke klarer å kontrollere. Hatet hun kjenner for eksmannen og de menneskene som hjalp han å føre henne bak lyset, gir uante konsekvenser. Ondskapen smitter.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 2. februar
OmslagsbildeDave Eggers: Et hologram for kongen. Gyldendal, 2013

På et hotellrom i Saudi Arabia møter vi Alan Clay. En amerikansk forretningsmann midt i livet, fraskilt, og med mager bankkonto. Han er sendt til Saudi Arabia for å hale i land en stor kontrakt med kongen. Kongen holder nemlig på å bygge en flott, ny by og Alan Clay har i oppdrag å selge et kommunikasjonssystem til byen. Han og teamet hans har forberedt en storslagen presentasjon.

Men han oppdager snart at den nye byen ikke er stort mer enn en byggeplass og kongen selv glimrer med sitt fravær. For Alan er dette oppdraget kniven på strupen og også den jobben som skal betale datterens semesteravgifter på universitetet. Hjemme i USA var Alan en meget suksessfull selger, men det var før fabrikken ble flyttet til Kina.

Vestlig punktlighet gjelder ikke i Saudi Arabia. Ventetida er lang og frustrerende, men noen flasker fra svartebørsen hjelper på tungsinnet.

Denne romanen er lett å lese og lett å like. Den tar opp flere dagsaktuelle temaer uten å bli for politisk. Det er hverken terror eller religion som opptar Alan der han er plassert i et land som ikke alltid er bestevenn med hans eget hjemland – selv om han fort finner ut at det ikke er  lurt å spøke med at man egentlig jobber for CIA.  Derimot er det fine passasjer om et gryende vennskap mellom Alan og den lokale sjåføren hans.

Boka handler om å omstille seg i en verden som stadig forandrer seg. Hvordan takler man at familie, jobb og livet generelt blir uforutsigbart?

Denne boka er også filmatisert med Tom Hanks i hovedrollen som Alan Clay.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 26. januar
OmslagsbildeBirgit Alm: Endelig skal vi le. Tiden, 2016.

«Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite», sier forfatter Birgit Alm. Konstant pengemangel er Ellinor Nors største problem. Hun er aleinemor til en 7-åring med friplass på Steinerskolen, student og «NAV-er». Det har gjort henne både desillusjonert, en smule kynisk og ganske oppfinnsom. Elinor gjør alt for å opprettholde verdigheten. For å få til ting. Hun nekter å assosiere seg med de under seg, og vil ikke se på seg selv som ressurssvak.

Boka starter med at Ellinor er på jakt etter et sted å bo i Oslo, og havner i en kjellerleilighet på Ekeberg med små vinduer oppunder taket og ganske mange hybelkaniner og annen skitt som de forrige leieboerne ikke har vasket vekk. Hverdagens krav om mat, busspenger, husleie og andre nødvendigheter truer med å ta knekken på Ellinors temmelig magre bank-konto, og hun kan bare drømme om weekend-turer, ferier og annen luksus.

Det høres vel nitrist ut, dette? Jo, det er selvfølgelig deprimerende og trist, men Ellinors observasjoner er skarpe, bittersøte og tidvis veldig morsomme. Hun er smart og reflekterende, og skjønner godt at hun sjøl delvis er skyld i sin egen situasjon. Samtidig setter hun fingeren på ordninger og skeivheter i samfunnet som ikke akkurat hjelper de som har viklet seg inn i situasjoner som hennes egen.

Dette er Birgit Alms første bok. Forfatteren er billedkunstner og litteraturviter, og driver også et lite forlag.

<< Er boken inne på biblioteket?

OmslagsbildeIda Hegazi Høyer: Historier om trøst. Tiden, 2016.

Tre kvinner, tre storbyer, tre møter. I hver av disse tre fortellingene, som foregår i Lisboa, Berlin og Brüssel, møter vi nordiske kvinner som alle treffer et annet menneske som de på kort tid innleder et seksuelt forhold til. To av historiene handler om mann/kvinne-relasjon, den tredje om kvinne/kvinne. Langt viktigere enn hvilket kjønn det er snakk om, er det grunnleggende behovet for fysisk nærhet hos de fleste av oss. Et annet og enda viktigere aspekt ved disse fortellingene er den risikoen en utsetter seg sjøl og andre for ved å åpne seg for et annet menneske, med hele dette menneskets bagasje av følelser, erfaringer og eventuelle traumer.

Den første historien har noe foruroligende over seg som gjør i alle fall meg litt redd for hva som skjer med den kvinnelige hovedpersonen. Hun oppdager at mannen har filmet dem i senga når han neste kveld viser henne filmen mens de er i samme setting. Ekkelt blir det også når hun finner ut at en av yndlingsbøkene hans handler om bestialske massedrap.  Likevel rømmer hun ikke, hun er ikke redd. Hva holder henne tilbake? Også de andre historiene borer i maktforholdet mellom to som er i ferd med å bli kjent med hverandre. Det knytter seg spenning til hvem disse personene egentlig er, siden vi får vite så lite om dem, men leseren aner at det skjuler seg hemmeligheter knytta til både vold, overgrep, flukt og terrorisme.

Ida Hegazi Høyer er en av våre mest spennende unge forfattere, med en produksjon på hele 5 bøker på like mange år. Flotte anmeldelser, svært lesbare bøker!

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 19. januar
OmslagsbildeRiad Sattouf: Fremtidens araber: barndom i Midtøsten (1978 – 1984). Minuskel 2015.

Hvordan var det å vokse opp i Midtøsten på 70- og 80-tallet?

Riad Sattoufs far utdannet seg i Frankrike hvor han giftet seg med en fransk kvinne og stiftet familie. Med fersk doktorgrad i bagasjen flytter de først til Libya og senere tilbake til farens hjemland Syria.

Faren beundrer de arabiske lederne: Muhammar Ghaddaffi, Saddam Hussein og Hafez al-Assad. Han drømmer om en ny storhetstid for de arabiske landene, og at sønnen Riad skal bli en av fremtidens arabere. Den lyshårede Riad fasineres av samfunnet rundt seg samtidig som han sliter med å være annerledes enn de andre barna.

Riad Sattouf er fransk tegneserieskaper og regissør.  I denne selvbiografiske grafiske romanen, forteller han om sine erfaringer sett gjennom barnets øyne. Med sin naivistiske strek og effektfulle fargebruk tegner han et brutalt og fattigslig, men også lekende og humoristisk og bilde av sin oppvekst i Libya og Syria.

<< Er boken inne på biblioteket?

OmslagsbildeBenedicte Meyer Kroneberg: Dette er helt nødvendig. Cappelen Damm 2016.

En høstlig båtutflukt eskalerer mot katastrofe både på det ytre og indre plan.

Daniel er nyskilt og kjemper med tanker om ekskonas
utroskap, kunstnerdrømmen som brast og med forholdet til de to døtrene.  Han tar med seg døtrene på en båttur, bryter avtalen om å bare bli en natt, og så  kommer stormen.

Dette er helt nødvendig er en ulmende fortelling om det å takle en livskrise.  Det hverdagslige og gjenkjennelige i Daniels historie danner en ubehagelig og dunkel stemning, men den drivende teksten rommer også en forløsning.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

Torsdag 12. januar
OmslagsbildeOdd Klippenvåg: Ada. Cappelen Damm 2014.

Vi møter Paul som godt voksen mann, pensjonert bibliotekar, på reise i Nord-Norge med sin noe yngre kone Bodil. Han vil gjerne besøke stedet som satte dype spor i ham som 20-åring. Paul tenker tilbake på livet som ung lærervikar på en ikke navngitt øy i havgapet. Året er 1955. Han har skrevet ned historien slik han husker den etter så mange år.

Ada er vaskehjelp på skolen han jobber på. Hun og datteren Kirsti bor på et lite småbruk. Her lever de i pakt med naturen, dyrker grønnsaker og har noen sauer. Ada er en forsiktig og beskjeden kvinne som alltid går med skaut for å prøve å skjule et skjemmende fødselsmerke. Paul fascineres av Ada til tross for hennes uskjønne ytre. De innleder etter hvert et hemmelig kjærlighetsforhold, selv om aldersforskjellen er stor.  Ada kunne vært Pauls mor. Rykter spres fort i den lille bygda, så forholdet har mange utfordringer.

Ada er en poetisk kjærlighetshistorie med troverdige personer. Klippenvåg skriver om forventninger, skam, hvordan det er å bo i et gjennomsiktig samfunn på et lite sted. Som leser blir man kjent med både miljø og personer.

<< Er boken inne på biblioteket?

 

OmslagsbildeOdd Klippenvåg: En enda større ensomhet. Noveller. Cappelen Damm 2016.

Klippenvågs noveller blir med deg lenge, griper virkelig tak i deg som leser. Vi utfordres til å skrape i våre mørke sider, ting vi ikke liker å tenke igjennom. Temaer i novellene er bl.a. relasjoner. Hva vet vi egentlig om hverandre?

Vi møter hverdagsmennesker som bærer på hemmeligheter.Klippenvåg tar også opp homofili. Novellene overrasker med uventa avslutninger. Språket er stilsikkert og presist, godt å lese.

Forfatteren tar med små detaljer som er viktige for helheten i historiene. Odd Klippenvåg fortjener mange flere lesere enn han har!

<< Er boken inne på biblioteket?

 

 

Translate »
Click to listen highlighted text!